Gutta's kveld.

Hver mandag er min elskede kone så flink å trene, så da får jeg gleden av å ha gutta's kveld med Max. Alltid veldig fint å være sammen med han. Jeg har opplevd mye rart på godt å vondt, men det å se sin egen sønn i øynene overgår nesten alt. Han ligner jo litt på meg også :) Det å se han utvikle seg er så utrolig spennende. Han blir mer og mer seg selv, og mindre og mindre baby. Nyfødte barn er veldig skjønne, men smil og latter, forsøk på å prate og etterligne meg er veldig rørende.

Max vil helst stå nå. Hvis jeg legger han ned kommer fort sur-leppa. Når jeg holder han så han liksom-står og jeg skryter av ham, da smiler han fra øre til øre. Flymaskin trikset er også en slager. Holder han med begge henda, mens jeg ligger på ryggen og heiser han opp og ned. Alltid gøy. Ikke så festlig når han gulper opp halve siste måltid i den settinga, men alt taes med et smil. Så får han en liten flaske melk, et lite bad og bleieskift. Da er det tid for pysj og egen seng. Han har blitt veldig flink til å sove i sin egen seng.

Når jeg var ungdom trodde jeg ungdomstida var den beste tida i livet, så ble jeg et Guds barn ved troen på Jesus og det er nok det største som har hendt meg. Jeg syns da livet var på topp. Ekteskapet var det neste steget som liksom tok kaka, men nå ser jeg at alle disse opplevelsene ikke kan måle seg med det å være far til en liten gutt. Jeg vet at dette åpenbarer Gud faderens kjærlighet til sine barn og jeg kan nå forstå litt mer av hvor høyt Han elsker meg.

Jørn