Tid for strikk!

Lillebror har plutselig oppdaget av det er deilig med litt søvn! Og jeg fikk litt flashback fra ett-barnsmor tilværelsen. Bare det at jeg verdsetter en stille stund enda mer. Ikveld koser jeg med strikking, og SOM jeg har savnet det! Høst er strikketid, in deed! Max får seg forhåpentligvis et skjerf i nærmeste framtid. Ja - jeg starer i det små, et barneskjerf er overkommelig.




- Maria

Mimre-mimre

Nå som det nesten er jul og alt, passer det jo bra å poste litt sommerstemmning. Bildet tatt 26. juli, dagen før Caleb ble født.

Det er rart. Jeg husker det som det var i går. Vi gikk tur til stranda, jeg hadde rier som kom regelmessig gjennom hele dagen, Men de var liksom ikke så vode at jeg ikke kunne gjøre alt det vanlige. Max kasta kosekluten ut av vogna på vei hjem, og jeg ble meget irritert da jeg skjønte at jeg måtte gå tilbake å finne dem, jeg var jo tross alt litt sliten liksom. Kvelden som kom, riene som ble kraftigere, natta jeg var våken osv. Jeg tror jeg må skrive ned fødselshistorien, det var trossalt en utrolig flott opplevelse (betyr det at jeg allerede har glemt den tro?). Nei, nå får jeg fortsette med juleforberedelsene, vi skrives!

- Maria

Julekort

Sukk. Skal tro om det blir noen julekort i år jeg. Å få hele TO stk til å sitte stille/ være blid og fornyd samtidig er sannelig ikke lett. Hvordan i alle dager fikser dere mødre med mer ett ett barn å lage julekort? Tips mottas med takk!

-Maria

Happy 3 months!

Nå er han tre måneder lille babyen vår! 27. oktober rettere sagt. De månedene har gått veldig fort, og har vært preget av lite søvn, ammimg, bæring og byssing. Tårer, smil, latter og glede. Vi er på en måte over både det beste og det værste. Den tiden som har vært kommer aldri tilbake, og jeg innrømmer gjerne at jeg på èn måte nesten savner det litt allerede. Sovende nurk som såvidt greier å glimte med øynene liksom. Så liten, så liten. Nå er han slett ikke nyfødt lengre, og jeg kan begynne å ane konturene av rutiner. Ikke leggerutiner vel og merke. Men for å snakke om det som er bra:
Caleb er plutselig en oppmerksom liten person, som elsker å "prate" (som resten av guttene i familien, veldig koselig) og som gjerne ligger i babygymen og forteller eventyr til lekene som henger over han. Han liker fremdeles å bæres og koses med, jeg tror han blir en ordentlig koseklump det her. Han er en fantastisk liten person, og jeg er så glad for den berikelsen han er i livet vårt!

Her er et bilde av den lille herligheten vår. GLEDER meg til alt det fantastiske som venter oss i tiden framover!

Jeg har igrunn mye på hjertet som jeg har lyst å skrive om, men jeg må bare få litt tid til å tenke og skrible litt først.

-Maria

Fredagskveld

Bestående av barn som sover, hvertfall innimellom, vedhogging, stabling, bygging av hus (det lille i hagen), vugging av barnevogn og tilhørende bloggpause.


...og jeg må ærlig innrømme at jeg liker det. Vedhoggingen vel og merke. Og livet generelt. Forresten, har jeg nevnt at Max er den kuleste personen jeg kjenner?


Fantastisk å ha en nesten to år gammel sønn. Han kan nesten prate til og med! Nye ord for dagen er "salat" og "båkkeli" (brokkoli). Jeg digger han.
Lillebror har vært hos kiropraktor og fått tidenes spa behandling idag. Og han har vært ganske salig etterpå. Håper det kan hjelpe litt på urolighetene hans, han var nemmlig ganske stiv noen steder i ryggen!

Fin fredagskveld til alle og god helg!

- Maria

Glimt...

...fra søndagstur! Vi har kjørt offroad med søskenvogna. Og kosa oss med å kaste x antall steiner i søledammer, drikke saft, se på pinner og andre ting som plutselig blir riktig så morsomt i følge med barn!

Max er veldig glad i "våt" som han kaller det. Altså vann. "tjee, too, tjeEE!" sier han når han kaster siten i våt, etterfulgt av "baNg", når det sier plopp. Unger er fantastiske.

Noen flyr på åkeren :O

 Saft pause :)

Takk for turen gutter!

Et nærmere titt på barnevelsignelsen

Vi feiret dagen hjemme hos mine svigerforeldre siden vi ikke har så god plass hjemme hos oss, og det er for sent på året til å ha det utendørs slik vi hadde da Max var bebis. Vi var heldig og fikk masse god hjelp av dem. Svigermor er utrolig flink til å stelle i stand til fest!

Dekket bord. Denne gangen ble det mørkeblått og stjerner. Det passer fint nå på høsten synes jeg :)

Enkle bordkort fra Nille, limt på stjerner og skrevet navnet. Det enkle er ofte det beste!

Blomstene er det svigermor som har stått for. Nedklipte roser og blå hortensia på stilk. Aldri sett det før, men utrolig fint og dekorativt. Servietter med stjerner fra Nille. Blå telys i plastikkopp gjør litt mer ut av seg enn de vanlige.

Menyen var enkel (lett for meg å si forresten, alt jeg gjorde var å lage en salatbolle og skjære noen gulrøtter), men VELDIG god! Fløtegratinerte poteter, roastbiff, salat, kokt brokkoli og gulrot, remulade og sprøstekt løk. Siden det velsignede barnet sov, fikk også jeg gd anledning til å nyte maten :) 

 Nammis

Etterpå var det kaker og kaffe. 

Det var litt praktisk fra dagen, jeg får lage et til innlegg med litt flere bilder og sånt neste gang anledningen byr seg. Nå begynner barna og våkne til liv etter middagsluren :)

Barnevelsignelse for Caleb

Idag har vi hatt barnevelsignelse for lille Caleb, og det har vært en vellykket og minnerik dag.




Den lille familien min som jeg er så glad i.
Hovedpersonen ble visst så velsignet at han sov helt til selskapet var så godt som ferdig! Det var noe annet en de 5-minutters blundene han vanligvis tar :)
Mer om denne dagen kommer!

- Maria

Huset i hagen

Det lille huset i hagen:


Made by far med god hjelp av sønn.


De utgjør et godt team ser det ut som.

- Maria

Babytotter

Hva er det egentlig med meg og babytotter?! Jeg bare elsker de! Lukte på de, nusse og kose. Kunne sikkert holdt på ned det hele dagen. Selv om resten av barna i aller høyeste grad også er nydelig altså!

Her fra en liten morgenstund. Storebror ser på Baby Einstein og lillebror slækker

Caleb 6 uker!

De ukene har flydd avsted. Alt er vel, og igår var vi hos helsesøster og fikk masse skryt. Det gjør mammaer glad :)
Caleb er en koseklump, og jeg elsker å kose med han. Babyer må seriøst være det vakreste som finnes! Han smiler bare vi ser på han, og sånne babysmil smelter hjerter :) han kan også vise knyttneven:



- Maria

Hvorfor jeg er litt fraværende

Derfor:


Før hadde jeg tid til noe etter at den store lillegutten hadde lagt seg. Men ikke nå lengre. Den lille lillegutten vil nemmligvis unngå å sove noe annet sted enn oppå meg. Evt ved siden av meg, klistret inntil. Koselig da :) vi blogges når han har blitt 14 eller no og helst vil slippe å kose mamman sin 24/7 :)

- Maria

Det beste jeg har

En nyfødt liten tass som aller helst bare vil sove, kose og spise. Som lukter deilig babylukt og har vakre, undrende øyne.

En stor liten gutt som allerede har rukket å bli 20 mnd! Morsom, komisk og flink storebror det her! En skikkelig gledesspreder :)

En ektemann som er verdens beste pappa til guttene våre.

Også har jeg en Far i Himmelen som har gitt meg alt dette! For en velsignelse!

- Maria

Brystbetennelse

Der kom den gitt! Den fryktede, skumle og vonde brystbetennelsen. Etter å ha kjempet meg gjennom et døgn med med så godt som uutholdelige tilstander med amming ringte jeg barselpoliklinikken på sykehuset og fikk time senere på dagen. Med rødkantete øyne, et svimmelt hode og et veldig vondt bryst kom jeg hjem igjen, endel ammeutsyr rikere. Medela elektrisk brystpumpe, noe HELT annet en avent sin manuelle, fantastisk god å bruke. Hvertfall for meg. Syntocinon nesespray, genialt for å få igang utdrivningsrefleksen før jeg ammer/ pumper. Mer smertestillende, Purelan krem og sist, men ikke minst bystskjold for å bruke mellom ammingene. Allerede er sårheten borte vekk, og jeg er meget lykkelig over å slippe å tømme brystet ved å amme hver annen time. Så hvis du sliter med sårhet og brystbetennelse ved amming og likevel har VELDIG lyst til å fortsette anbefaler jeg å prøve ALT dette.


Jørn fikk tillatelse til å ta bildet visst han ikke publiserte det noe sted, men jeg gjorde det visst likevel. Nå kjenner jeg at det er på tide å ta tempen igjen. Beklager evt skrivefeil, det er bare såvidt jeg ser gjennom det dosne hodet mitt.

- Maria

Tilbakeblikk

Rart å tenke på at lille Caleb lå inni magen min for fem dager siden.

Bildet er tatt i 7-tiden fredag morgen, en liten stund før vi reiste på sykehuset. Lite visste jeg om at Caleb skulle bli født bare halvannen time senere. Det er så deilig å endelig ha det lille nurket i armene, han er så ufattelig skjønn og god! Max er verdens skjønneste storebror, og rett som det er løper han bort til lillebror for å kose han litt før han fortsetter med resten av alle hans gjøremål ;)

Hadde det ikke vært for den særdeles painfulle ammingen, så hadde vel alt vært fryd og gammen. Får satse på at det går seg til etter hvert. Nå kjenner jeg derimot at jeg må ta igjen litt tapt søvn. Jeg har huset heelt for meg seg idag, dvs jeg og lillebror. De store gutta er på fjelltur :)

- Maria

Velkommen til verden!

27. Juni, litt utpå morgenkvisten kom han. Vakre lille Caleb. Det er nesten litt uvirkelig å sitte her med en så perfekt liten tass -igjen!



3790 g og 51 cm lang var han. Helt forskjellig fra storebror, men det er noe likt med dem også :)



Jeg er veldig takknemlig. Mamma til to små hjerteknusere.

- Maria

25. juli 2012

Idag er selveste termindatoen. Det irriterer meg nesten litt at jeg vektlegger denne datoen i det hele tatt. Jeg var jo sikker på at denne gangen kom babyen hvertfall ikke noe før. Alikevel kjenner jeg et lite snev av skuffelse over at ingenting har skjedd. Eller noe skjer det vel. Jeg har kynnere som begynner å bli såpass intense at jeg virkelig må ta meg sammen om puste meg gjennom dem, spesielt på kveldstid. Tilsutt går jeg om legger meg. Neste morgen våkner jeg med babyen like godt plassert inni magen. Hmf.

La oss derfor fokusere på helt andre ting. Igår kom bakelysten på besøk, og jeg lagde sjokoladekake.

Noe så mykt og saftig skal du lete lenge eller. Og enkelt! Tror det tok ca 5 min å røre sammen den her! Må helt klart legge ut oppskrift en dag.

Den morsome klovnebuksen her begynte jeg å strikke på i vinterferien. Nå er den ferdig! Er ganske fornøyd med egen innsats. Oppskrift er fra boken "Myk start". En helt genial bok forøvrig. Nå er neste prosjekt å fulleføre bamseteppet til Max i helkede bestemorruter. Det nå jeg nok også vise fram en dag :)

Alt-mulig-rart-salat som spises på terassen i anledning sommervær. Og i morgen skal det visstnok bli den beste sommerdagen hittil i år, så den kan jeg jo nesten ikke bruke til å føde på.

Ønsker alle en helt fortreffelig 25. juli 2012.

- Maria

Babyens ny-gammle vugge

Nå begynner brikkene å falle på plass her. Denne vuggen fikk vi tak i på finn, brukt noen få mnd og god som ny. Og billig. Ville jo egentlig ha hengevugge, men kjenner jeg ble meget fornøyd med denne.




Max har prøveligget. Han likte den også og vugget til den nesten veltet før han krøllet seg sammen under den lille dyna i noen sekunder.

Babytøyet er vasket og klart, og jeg har til og med pakket sykehusbagen! Nå blir jeg ikke mer klar. Da gjenstår det bare å se om han her har tenkt å komme frivillig :) 4 dager til termin!

- Maria

Ferietid og klovnetid

Det skjer med jevne mellom rom, at bloggen rett og slett tar seg en liten ferie. Og det har den visst gjort nå. Siden sist har vi vært en liten uke på Spiren sin sommerleir på Oven. Den var en flott og oppbyggelig opplevelse med Guds Ord og godt felleskap med brødre og søstre. Takk Jesus!

Det ble også tid og vær til litt strandliv, noe som Max har blitt veldig glad i. Han kunne nok bodd på stranda og underholdt seg selv med å kaste steiner i vannet for så å le seg skakk av det påfølgende plasket.

Vi gravd fram brioklovnen til Max blandt alle lekene hans. Da han fikk den var han litt liten til å skjønne noe av de, men nå bygger han klovner som bare det. Og jeg synes jo de blir såååå fine hver gang!

Han har også bidratt til middagslageingen i det siste:

Vi har også hatt gode venner på campingbesøk, vært på IKEAtur og hentet en fin-fin vugge som vi kjøpte brukt på finn. Den skal jeg vise fram straks. Det ble et særdeles rotete innlegg med masse rart, så nå tror jeg det er best jeg gir meg for denne gang.

Ønsker alle en fortsatt fin sommer!

-Maria

Sommermorro

Har aldri hørt den ungen ha så mye lættis i løpet av så kort tid før. Han koser seg virkelig med onkel Bjørnis på besøk, og de finner altså på så mye rart sammen som hvertfall jeg aldri har tenkt på før :)






Vi har en strålende varm sommerdag idag, med plaskebasseng i hagen og grilling på terassen :) jeg er så takknemlig for alt det fine jeg har!

- Maria

37 uker!

Oioi! Tiden flyr...
Nå har jeg kommet til svangerskapsuke 37. Babyen vil ikke lenger regnes som for tidlig født hvis den skulle komme nå. Det feirer vi med bilder av magen og meg selv!

Forøvrig kan jeg meddele at jeg ikke merker noen tegn på at fødsel er like rundt hjørnet. Kynnere har jeg mye av, men de er ikke noe verre enn tidligere. Babyen har festet hodet godt nede i bekkenet, dèt kjenner jeg absolutt noe til, men det er jo ikke akkurat noe tegn på at babyen plutselig skulle komme ramlende. Formen er god bortsett ifra de vanlige som jeg alltid klager på ;)

Jeg gleder meg til å få baby- Caleb på utsiden av magen, men han må gjerne vente litt til så alt er klappet og klart :) Og Max, han trenger en lillebror, han er skikkelig turbo om dagen. Han trenger noen å herje med. Ikke det at jeg har tenkt å la de leke sammen på enerom helt enda altså. Men jeg har noe å se fram til :) Nå har lynet våknet fra formiddagsluren sin, så det er på tide å være supermamma igjen!

- Maria

Statusoppdatering, uke 36

Termin: 25. juli.

På vei: 36+1

Igjen til termin: 29 dager! Jeg kan nesten begynne nedtelling jo :)

Kjønn: Gutt. En liten lillebror til en liten storebror :)

Bestemt navn: Caleb. Det er hvertfall veldig sannsynlig.

Aktivitet på meg: En god del vil jeg si. Trener fremdeles styrketrening 3-4 ganger i uken. Men jeg skal ærlig innrømme at de øktene begynner å bli littegranne lettere (altså, det er så tungt at jeg må løfte lettere vekter og sånt altså. Så egentlig kunne jeg bare sagt tyngere med en gang). Kondisjonstrening er herved utgått. Trilleturer sammen med Max er det nærmeste jeg kommer. Men jeg får veldig fort særdeles ubehagelige kynnere, så det er ikke akkurat snakk om powerwalking. Men bedre enn å sitte stille hvertfall!

Aktivitet på babyen: Ja, den er det også liv i. Av og til sparker han skikkelig hardt. Og det er lite bahagelig. Det kjennes ut som det er den klubba som bor inni der. Selv om jordmødrene synes magen er litt liten og stadig vekk måler tilveksten hans -som er helt gjennomsnittelig, er jeg en smule bekymret for at han kan være minst like stor som Max da han ble født. 4100 g var han nemmligvis, to uker over termin vel og merke. Det kjentes godt da han kom ut, det kan jeg hilse og si.

Vektøkning: Ja, vekta står ikke akkurat stille. Sist jeg var på kontroll hadde jeg gått opp 21 kg. Og det betyr at jeg snart er 90 kilo tung. Oioioi....

Leie på babyen: Hodeleie hvertfall, og jeg mistenker at det hvertfall har begynt å feste seg ganske godt. Det kjennes igrunn ut som han er på god vei ned i bekkenet. 

Strekkmerker: Ja :(

Plager: Rastløse bein og nå har jeg jammen meg begynt å få rastløse armer også. Ufattelig irriterende, og det dukker opp når jeg skal hvile og om kvelden når jeg skal sove. Jeg fatter ikke at jeg klarer meg med så lite søvn altså... Så kan vi jo nevne hjertebank, halsbrann, leggkramper og svimmelhet. Rygg- og bekkenplagene greier jeg å holde nogenlunde i sjakk. Det er bare når jeg glemmer meg bort og gjør ting jeg ikke burde jeg får svi. 

Matkick: Kake! Og sterk kryddret mat. Ikke spesielt bra for hverken vektøkning eller halsbrann altså...

Barnerom ferdig: Nei. Han skal nok sove på vårt rom i et halvt års tid hvertfall, deretter blir det å dele soverom med storebror.

Utålmodig: Ja, begynner å bli litt utålmodig. Men han må ikke komme enda, for absolutt ingenting er klart!

Tungt?: JAAA!

Siste innkjøp til babyen: Vel, jeg har faktisk ikke kjøpt en eneste liten ting til småen. Tror vi har det meste vi trenger etter Max. Det må jeg snart finne ut av forresten :) Samme som jeg skrev for flere uker siden...

Humør: Opp og ned og opp og ned...... Veldig varierende med andre ord. Ganske preget av hormoner tror jeg. Jeg prøver å være fornøyd og positiv da. Det er også det samme som jeg skrev sist...

Om fødselen: Gruer meg. Men jeg har hatt samtale med jordmor på føden, og laget en slags plan for det som er mulig å planlegge, pluss at vi gikk igjennom forrige fødsel. Det hjalp litt igrunn.

Søvn: Kunne vært bedre. Men jeg lider ikke av noe alvorlig søvnunderskudd hvertfall.

Sykehusbagen: Det har jeg ikke ofret en tanke enda.

Neste kontroll: 21. juni hos jordmor.

Sånn tilbringes forresten dagene for tiden. Utendørs, gjerne på stranda. Max er veldig glad i det isekalde vannet.

-Maria

Høygravid

Det er under 40 dager igjenn til termin, og da kan man trygt kalle seg høygravid visstnok. Jeg har dog følt meg høygravid en god stund. Men det var først i går at jeg følte at "hvis ikke magen min revner nå, så eksploderer den". Sikkert tegn. Jeg begynner sånn smått å bli lei av å være så ufattelig svær. Før jeg ble gravid første gang syntes jeg hele gravidgreia bare virket utrolig idyllisk. Men jeg kan jo nevne noen ting som ikke er fullt så idyllisk med å være sprekkferdig gravid for min del:

1. Magen -den er stor og i veien. Jeg kræsjer i ting og må sitte nesten en meter fra bordet når jeg skal spise. Jeg kan ikke lene meg framover, da får jeg baby i halsen. Kan ikke ligge på ryggen, da kveles jeg. Jeg kan ligge på siden, men har begynnende trykksår på begge hofter. Så det er heller ikke særlig komfortabelt.
2. Urolige bein. For en plagsom greie! Det har vært levelig helt til de siste ukene. Hver gang jeg prøver å hvile jeg kommer den grusomme kilingen ikke biena, og noen ganger i armene også. Aller værst er det når jeg skal sove. Her kan man risikere å bli liggende våken halve natta fordi beina lever sitt eget liv. UANSETT hvor trøtt jeg måtte være. Kjærringråd anyone? Han lest et helt dusin allerede, men de viser seg å ha veldig varierende effekt.
3. Immobilitet, ryggvondt og bekkenplager. Hver eneste lille bevegelse må nøye planlegges. Å rydde opp lekene til Max er jo det prosjektet. Snu seg i sengen o.l. gleder jeg meg til å kunne gjøre på vanlig måte igjen. Og har jeg nevn at det er veldig viktig å alltid holde beina paralellt? Hvis du har hatt en anelse bekkenløsning noen gang vet du det sikkert.

 Tenker den legoen her bare kan få ligge en måneds tid eller så på gulvet. Egentlig bare nusselig hvis man legge go'viljen til :)

4. Hva skjer med at den ufyselige gravidkvalmen sniker seg innpå til stadighet igjenn? Jeg mistenker mr. halsbrann og sure oppstøt til å være medskyldige her.

5. Klær! Ingentind passer jo! Hvis jeg er så heldig å få det på meg ser jeg jo bare et som verdens største kakemonster. Sukk... 

6. Gravid og mamma til Max = sliten. Jeg føler jo absolutt at dette går helt fint, men hvis jeg er så uheldig å se meg i speilet så ser jeg gjerne dødssliten ut?! Ikke sånn fresh og fin som i gravidbladene hvertfall. Vel vel, ville aldri vært foruten tiden med Max, han er verdens største gledersspreder!

 

Og visp så var vi over på det positive. Og det er jo ærlig talt en god del mer... Nå gleder jeg meg skikkelig til å møte Caleb. Og kommer på at det kanskje et på tide og sjekke ut hva som finnes av babytøy etter Max? 

Jeg er plutselig tilbake med ny statusoppdatering og sånt!

God uke :)

-Maria

Sunnifisert sjokoladekake

Jeg tror det må være graviditeten som har skylda. Jeg greier jo nesten ikke tenke på annet enn kaker for tiden. Sjokolade i sin opprinnelige form har ikke fristet meg mindre sisden sist jeg var gravid, men KAKER! Hjelp.... Jeg blir alltid like forskrekket når jeg ser hva oppskriften egentlig inneholder, så jeg må alltid endere litt på noe for å få det hele en anelse sunnere for kropp og sinn. Resultatet ble meget bra faktisk.

Dette innlegget skulle jeg egentlig poste for et halvt år siden, men det har jeg tydeligvis ikke fått gjort. Jeg husker ikke nøyaktig oppskriften, men ganske enkelt byttet jeg ut ca halvparten av smøret med kokosolje, reduserte sukkermengden og erstattet endel av sukkeret med agavisirup. Mesteparten av hvetemelet byttet jeg ut med sammalt hvete. Trenger ikke være vanskeligere enn det! Kaken er jo likevel ikke det jeg anbefale folk å spise til frokost, men hvis man vil lage noe skikkelig godt til helgen litt sunnere, så er ikke det så vanskelig heller :)

Ikke vær rett for å endre litt på oppskriftene. Jeg gjør det alltid, og det blir sjeldent uspiselig. Jeg synes alle kaker er litt vel søte, så jeg bruker alltid mindre sukker f.eks. Og hvetemel kan man jo bytte ut med alt mulig.

Nå fikk jeg lyst til å bake igjenn...

God helg!

-Maria