tirsdag 26. juni 2012

Statusoppdatering, uke 36

Termin: 25. juli.

På vei: 36+1

Igjen til termin: 29 dager! Jeg kan nesten begynne nedtelling jo :)

Kjønn: Gutt. En liten lillebror til en liten storebror :)

Bestemt navn: Caleb. Det er hvertfall veldig sannsynlig.

Aktivitet på meg: En god del vil jeg si. Trener fremdeles styrketrening 3-4 ganger i uken. Men jeg skal ærlig innrømme at de øktene begynner å bli littegranne lettere (altså, det er så tungt at jeg må løfte lettere vekter og sånt altså. Så egentlig kunne jeg bare sagt tyngere med en gang). Kondisjonstrening er herved utgått. Trilleturer sammen med Max er det nærmeste jeg kommer. Men jeg får veldig fort særdeles ubehagelige kynnere, så det er ikke akkurat snakk om powerwalking. Men bedre enn å sitte stille hvertfall!

Aktivitet på babyen: Ja, den er det også liv i. Av og til sparker han skikkelig hardt. Og det er lite bahagelig. Det kjennes ut som det er den klubba som bor inni der. Selv om jordmødrene synes magen er litt liten og stadig vekk måler tilveksten hans -som er helt gjennomsnittelig, er jeg en smule bekymret for at han kan være minst like stor som Max da han ble født. 4100 g var han nemmligvis, to uker over termin vel og merke. Det kjentes godt da han kom ut, det kan jeg hilse og si.

Vektøkning: Ja, vekta står ikke akkurat stille. Sist jeg var på kontroll hadde jeg gått opp 21 kg. Og det betyr at jeg snart er 90 kilo tung. Oioioi....

Leie på babyen: Hodeleie hvertfall, og jeg mistenker at det hvertfall har begynt å feste seg ganske godt. Det kjennes igrunn ut som han er på god vei ned i bekkenet. 

Strekkmerker: Ja :(

Plager: Rastløse bein og nå har jeg jammen meg begynt å få rastløse armer også. Ufattelig irriterende, og det dukker opp når jeg skal hvile og om kvelden når jeg skal sove. Jeg fatter ikke at jeg klarer meg med så lite søvn altså... Så kan vi jo nevne hjertebank, halsbrann, leggkramper og svimmelhet. Rygg- og bekkenplagene greier jeg å holde nogenlunde i sjakk. Det er bare når jeg glemmer meg bort og gjør ting jeg ikke burde jeg får svi. 

Matkick: Kake! Og sterk kryddret mat. Ikke spesielt bra for hverken vektøkning eller halsbrann altså...

Barnerom ferdig: Nei. Han skal nok sove på vårt rom i et halvt års tid hvertfall, deretter blir det å dele soverom med storebror.

Utålmodig: Ja, begynner å bli litt utålmodig. Men han må ikke komme enda, for absolutt ingenting er klart!

Tungt?: JAAA!

Siste innkjøp til babyen: Vel, jeg har faktisk ikke kjøpt en eneste liten ting til småen. Tror vi har det meste vi trenger etter Max. Det må jeg snart finne ut av forresten :) Samme som jeg skrev for flere uker siden...

Humør: Opp og ned og opp og ned...... Veldig varierende med andre ord. Ganske preget av hormoner tror jeg. Jeg prøver å være fornøyd og positiv da. Det er også det samme som jeg skrev sist...
Om fødselen: Gruer meg. Men jeg har hatt samtale med jordmor på føden, og laget en slags plan for det som er mulig å planlegge, pluss at vi gikk igjennom forrige fødsel. Det hjalp litt igrunn.
Søvn: Kunne vært bedre. Men jeg lider ikke av noe alvorlig søvnunderskudd hvertfall.
Sykehusbagen: Det har jeg ikke ofret en tanke enda.
Neste kontroll: 21. juni hos jordmor.
Sånn tilbringes forresten dagene for tiden. Utendørs, gjerne på stranda. Max er veldig glad i det isekalde vannet.
-Maria

mandag 18. juni 2012

Høygravid

Det er under 40 dager igjenn til termin, og da kan man trygt kalle seg høygravid visstnok. Jeg har dog følt meg høygravid en god stund. Men det var først i går at jeg følte at "hvis ikke magen min revner nå, så eksploderer den". Sikkert tegn. Jeg begynner sånn smått å bli lei av å være så ufattelig svær. Før jeg ble gravid første gang syntes jeg hele gravidgreia bare virket utrolig idyllisk. Men jeg kan jo nevne noen ting som ikke er fullt så idyllisk med å være sprekkferdig gravid for min del:
  1. Magen -den er stor og i veien. Jeg kræsjer i ting og må sitte nesten en meter fra bordet når jeg skal spise. Jeg kan ikke lene meg framover, da får jeg baby i halsen. Kan ikke ligge på ryggen, da kveles jeg. Jeg kan ligge på siden, men har begynnende trykksår på begge hofter. Så det er heller ikke særlig komfortabelt.
  2. Urolige bein. For en plagsom greie! Det har vært levelig helt til de siste ukene. Hver gang jeg prøver å hvile jeg kommer den grusomme kilingen ikke biena, og noen ganger i armene også. Aller værst er det når jeg skal sove. Her kan man risikere å bli liggende våken halve natta fordi beina lever sitt eget liv. UANSETT hvor trøtt jeg måtte være. Kjærringråd anyone? Han lest et helt dusin allerede, men de viser seg å ha veldig varierende effekt.
  3. Immobilitet, ryggvondt og bekkenplager. Hver eneste lille bevegelse må nøye planlegges. Å rydde opp lekene til Max er jo det prosjektet. Snu seg i sengen o.l. gleder jeg meg til å kunne gjøre på vanlig måte igjen. Og har jeg nevn at det er veldig viktig å alltid holde beina paralellt? Hvis du har hatt en anelse bekkenløsning noen gang vet du det sikkert.
 Tenker den legoen her bare kan få ligge en måneds tid eller så på gulvet. Egentlig bare nusselig hvis man legge go'viljen til :)

4. Hva skjer med at den ufyselige gravidkvalmen sniker seg innpå til stadighet igjenn? Jeg mistenker mr. halsbrann og sure oppstøt til å være medskyldige her.
5. Klær! Ingentind passer jo! Hvis jeg er så heldig å få det på meg ser jeg jo bare et som verdens største kakemonster. Sukk... 
6. Gravid og mamma til Max = sliten. Jeg føler jo absolutt at dette går helt fint, men hvis jeg er så uheldig å se meg i speilet så ser jeg gjerne dødssliten ut?! Ikke sånn fresh og fin som i gravidbladene hvertfall. Vel vel, ville aldri vært foruten tiden med Max, han er verdens største gledersspreder!
 

Og visp så var vi over på det positive. Og det er jo ærlig talt en god del mer... Nå gleder jeg meg skikkelig til å møte Caleb. Og kommer på at det kanskje et på tide og sjekke ut hva som finnes av babytøy etter Max? 

Jeg er plutselig tilbake med ny statusoppdatering og sånt!

God uke :)

-Maria

fredag 15. juni 2012

Sunnifisert sjokoladekake

Jeg tror det må være graviditeten som har skylda. Jeg greier jo nesten ikke tenke på annet enn kaker for tiden. Sjokolade i sin opprinnelige form har ikke fristet meg mindre sisden sist jeg var gravid, men KAKER! Hjelp.... Jeg blir alltid like forskrekket når jeg ser hva oppskriften egentlig inneholder, så jeg må alltid endere litt på noe for å få det hele en anelse sunnere for kropp og sinn. Resultatet ble meget bra faktisk.


Dette innlegget skulle jeg egentlig poste for et halvt år siden, men det har jeg tydeligvis ikke fått gjort. Jeg husker ikke nøyaktig oppskriften, men ganske enkelt byttet jeg ut ca halvparten av smøret med kokosolje, reduserte sukkermengden og erstattet endel av sukkeret med agavisirup. Mesteparten av hvetemelet byttet jeg ut med sammalt hvete. Trenger ikke være vanskeligere enn det! Kaken er jo likevel ikke det jeg anbefale folk å spise til frokost, men hvis man vil lage noe skikkelig godt til helgen litt sunnere, så er ikke det så vanskelig heller :)


Ikke vær rett for å endre litt på oppskriftene. Jeg gjør det alltid, og det blir sjeldent uspiselig. Jeg synes alle kaker er litt vel søte, så jeg bruker alltid mindre sukker f.eks. Og hvetemel kan man jo bytte ut med alt mulig.

Nå fikk jeg lyst til å bake igjenn...

God helg!

-Maria

torsdag 14. juni 2012

Enda mer om poteter

Endelig er alle potetene i jorda. Eller for et par dager siden. Pluss noen gulrotfrø som det er fare for at en viss liten fyr har tatt med seg sammen med jorda den lå i for å lage gjørmekake av. Så nå blir det spennende å se om det kommer noe opp etterhvert.



Max syntes det var noe underlig at vi gravde maten ned i jorda.

Den gravide er lettet over at denne jobben omsider er gjort. Det var litt tungt med megamagen og den skranglete ryggen min. I skrivende stund sitter hun faktisk på venteværelset hos jordmor for en liten kontroll.

Vi skrives!

- Maria

fredag 8. juni 2012

Grønnsakshage i krukker

Nå er hvertfall plukksalat sådd. I krukker, så slipper de å bli oppspist av snegler.





Max har gjort et tappert forsøk på å plante banan også.
Krydderurtene ble ferdigkjøpte. De var jo utsolgt for de jeg skulle ha i frø :o





Så nå driver Max og forsyner seg med kruspersille og sånt. Endelig spiser han noe salatlignende!
Sukkererter er sådd, også med god hjelp fra lille trofaste Max. Han stiller velvillig opp på det meste. Så nå sitter jeg igrunn bare og gleder meg som en unge til det skal spire litt her!
- Maria

torsdag 7. juni 2012

Prosjekt grønnskshage

I lange tider har jeg drømt om en liten grønnsakshage. Gleden var derfor stor da Jørn plutselig ringte fra jobben og spurte om vi ikke skulle plante litt poteter og gulrot?! Endelig har jeg han med på laget! Så derfor satte vi igang med å spa i jorda. Litt sent, men jeg tror ikke det er for sent? Jeg jobber i mitt gravid-tempo, og Jørn jobber myyye fortere. Snart er jorda klar. Har også planer om litt sukkererter, plukksalat og urter.  Jeg har skikkelig lite grønne fingre, så hvis noen har noen gode råd til en stakkars nybegynner tar jeg gjerne imot.

 Sterkingen. Han tar vekk røtter fra noen trær som har stått der.

 Jeg ordner litt her jeg.

Idag hadde jeg store ambisjoner om å dra på plantasjen og hanle litt frø, men haha sier jeg bare. Da Max hadde oppdaget gressklipperne og hageslangene nektet han plent å sitte stille på armen min mens jeg prøvde å finne fram i frø-systemet. Han hylte sine mest hjereskjærende hyl og vrengte seg alle veier og prøvde å slenge seg ned på gulvet. Da jeg endelig slapp han gliste han øyeblikkelig og løp lykkelig avgårde til nærmeste gressklipper og rullet avgårde med den. Jeg må jo ærlig innrømme at jeg synes han er ufattelig sjarmerende midt i alt :). Det ble bare ikke noe handlig idag likevel.

Noen andre som dyrker grønnsaker?

- Maria

søndag 3. juni 2012

Max er 1,5 år

Her om dagen hadde jeg en gaske slitsom dag med Max. Som smårollinger flest tester han grenser, får jeksler og er meget sta. Jeg var fullstendig utslitt da han endelig var i seng for kvelden. Samme kveld så jeg og Jørn en film sammen. Basert på en sann historie og det hele. Der er det en liten gutt som faller av en traktor, blir overkjørt av den og dør. Filmen rørte virkelig ved meg, og plutselig kunne jeg ikke skjønne at jeg ikke setter pris på hvert eneste øyeblikk jeg har sammen med en sprell levende Max. Alle de fine små tingene. Hvert nye ord han lærer seg. Vært blikk, hver lille kos og hvert smil. Alle de komiske tingene han driver med. Jeg er virkelig takknemmlig. Det er ikke alle som får oppleve barnet sitt vokse opp. Det er ingen selvfølge at vi har de for resten av livet. Ta vare på øyeblikket!

 Hmm, at jeg ikke har oppdaget tidligere at den leka her var så interessant! 
(den var bare spennende i noen sekunder da..)

Idag er Max 1,5 år og begynner å bli stor gutt. Jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av. Men jeg er glad for at jeg har, og forsatt skal tilbrige mye tid sammen med han. Jeg får følge utviklingen hans på nært hold, og være med han gjennom alle stadier han skal gjennom. Han har forresten begynt å telle. Da jeg telte tottene hans her om dagen hermet han etter meg og telte "tije, tije, tije... " (Det betyr tre altså og du ikke kan babyspråk ;))

Et litt mer utfyllende innlegg om utvikling og sånt vil komme snart!

-Maria

fredag 1. juni 2012

Statusoppdatering, uke 32

Dette blir visst en litt lang oppdatering fra denne fronten. Dette svangerskapet har virkelig bare flydd avsted, men bedre sent enn aldri...

Termin: 25. juli.

På vei: Hmm... Greier ikke helt å holde tellinga, men etter en liten sjekk ser jeg at jeg er 32 uker og 4 dager på vei!

Igjen til termin: 54 dager (wow, jeg er jo snart høygravid! Hvor ble tiden av?)

Kjønn: Gutt. En liten lillebror til en liten storebror :)

Bestemt navn: Han skal hete Caleb! Nydelig navn synes nå jeg :)

Aktivitet på meg: Ja, her går det i ett fra morgen til kveld, bortsett fra når Maxen sover formiddagsluren sin, for da velter jeg som regel overende og sovner litt... Ellers trener jeg styrketrening 2-3 dager i uken pluss 1-2 økter "kondisjonstrening". I hermetegn fordi det er uvisst hvor mye kondisjonstrening det faktisk er å ta pause hvert tredje minutt. Men saken er at jeg får ganske vonde kynnere når jeg skal løpe eller hoppe og sprette mye. De kommer igrunn bare jeg går fort noen meter.

Aktivitet på babyen: Ja, den er det også liv i. Mye mer enn jeg kan huske det var i storebror.

Vektøkning: Ja. Det er det enkle svaret. Sannheten er at jeg har gått opp 19 kilo siden jeg var 12 uker på vei. Det er kanskje litt drøyt. Men jeg har mange unnskyldninger jeg kan trøste meg med her. F.eks at jeg nå veier lite mye som jeg gjorde på slutten av forrige svangerskap. Og at det er bra med et lite (eeeh, stort?) reservelager med fett på rumpe og lår når jeg skal amme. Også håpe på at lillebror er like glad i melk som Max var.

Leie på babyen: Hodet ned på sist kontroll, men det kan vel være overalt enn så lenge. Men jeg tror egentlig at han ligger med hodet ned enda, for jeg får daglig noen solide babyføtter sparket oppover i halsen.

Strekkmerker: Ja :( Fikk en hel drøss under forrige fødsel (kan du skjønne at man får strekkmerker under fødselen av alle ting når man har greid seg fint uten i hele svangerskapet?!) Vel, de strekkmerkene begynner å "formere" seg. Altså, de blir større. Sukk. Skrekkmerker.

Plager: Jeg føler meg igrunn i fin form! Sånn bortsett ifra vond rygg/bekken. Smerten sitter i korsryggen og går nedover i høyre beinet. Så til tider er bare det å reise seg opp å gå noen  skritt litt av et prosjekt. Jeg må bare tilføye et par ting til mens jeg er så godt igang: 1) Rastløse bein. Det hadde jeg i forrige svangerskap også, og det er heeeelt utrolig irriterende. Når jeg er trøtt og prøver og hvile meg kiler det innvendig i beina så jeg overhodet ikke greier å holde de i ro! Arg... 2) Halsbrann. Det bærer sitt navn med rette, for det brenner virkelig! Men heldigvis er det ikke hver dag jeg er plaget av det. 3) Leggkramper som ødelegger nattesøvnen. Noen ganger kan jeg være superstøl i leggene i dagesvis etterpå. Kanskje det er bra legg-trening? ;)

Matkick: Kake! I alle fasonger og farger. Og grønne epler uten skall. Og sterk taco.

Barnerom ferdig: Nei. Han skal nok sove på vårt rom i et halvt års tid hvertfall, deretter blir det å dele soverom med storebror.

Utålmodig: Nejda, jeg har god tid jeg:) Eller forresten, det skal bli en lettelse å bli kvitt den svære magen...

Tungt?: Ja nå begynner det seriøst å bli tungt. Åvære mamma til en superaktiv 1,5-åring gjør det ikke akkurat lettere. Men det er jo ikke hans skyld at jeg plutselig er 20 kg tyngere enn vanlig. ;)

Siste innkjøp til babyen: Vel, jeg har faktisk ikke kjøpt en eneste liten ting til småen. Tror vi har det meste vi trenger etter Max. Det må jeg snart finne ut av forresten :)

Humør: Opp og ned og opp og ned...... Veldig varierende med andre ord. Ganske preget av hormoner tror jeg. Jeg prøver å være fornøyd og positiv da.

Om fødselen: Gruer meg. Har ikke akkurat så veldig idylliske minner fra sist gang. (Fødselshistorie) Men det er bare noen timer av livet mitt jeg skal føde, så jeg prøver å ikke henge meg alt for mye opp i det.

Søvn: Bortsett fra at jeg våkner pga vond rygg og bekken når jeg snur på meg, og stadig vekk får leggkrampe overalt, og bortsett fra at jeg bruker lang tid på å søvne noen ganger pga de urolige beina mine, så sover jeg veldig godt når jeg først sover.

Sykehusbagen: Det har jeg ikke ofret en tanke enda.

Neste kontroll: 7. juni hos jordmor.

30 uker på vei her. Har jeg forresten fortalt hvor lite jeg liker bilder tatt av seg selv (i speil spesielt)?! Jaja, det er jo ingen andre som løper etter meg med et kamera dagen lang heller. Heldigvis ;) Det er hvertfall et lite bevis på at jeg faktisk er veldig gravid.

- Maria


Tårer og blogganbefaling

Egentlig tenkte jeg å skrive et skikkelig gravidinnlegg nå, men istedet sitter jeg her og hulker og sufser så tårene spruter og leser dette innlegget. Jeg har fulgt denne bloggen i akkurat et år nå, og her er det mange innlegg til ettertanke. Hun har opplevd å miste det kjæreste en mor kan ha, nemmlig sitt eget barn. Jeg blir ydmyk og forferdelig trist mens jeg leser.

-Maria