Egentlig tenkte jeg å skrive et skikkelig gravidinnlegg nå, men istedet sitter jeg her og hulker og sufser så tårene spruter og leser dette innlegget. Jeg har fulgt denne bloggen i akkurat et år nå, og her er det mange innlegg til ettertanke. Hun har opplevd å miste det kjæreste en mor kan ha, nemmlig sitt eget barn. Jeg blir ydmyk og forferdelig trist mens jeg leser.
-Maria
-Maria
Den flotte bloggen der har jeg vært borti før. Det innlegget måtte jeg hylgråte av faktisk. Har jo sikkert mye hormoner som gravid også, så da ble det litt ekstra. Selv om det er kjempetrist så er det utrolig vakkert skrevet. Stor respekt til mammaer som har opplevd noe så grusomt.
SvarSlettdet er vondt det. skikkelig vondt. prøve å se lyst på det. barnet er jo i himmelen og venter på henne. klems og kos. ha en fin, fin dag.
SvarSlett