Max er 1,5 år

Her om dagen hadde jeg en gaske slitsom dag med Max. Som smårollinger flest tester han grenser, får jeksler og er meget sta. Jeg var fullstendig utslitt da han endelig var i seng for kvelden. Samme kveld så jeg og Jørn en film sammen. Basert på en sann historie og det hele. Der er det en liten gutt som faller av en traktor, blir overkjørt av den og dør. Filmen rørte virkelig ved meg, og plutselig kunne jeg ikke skjønne at jeg ikke setter pris på hvert eneste øyeblikk jeg har sammen med en sprell levende Max. Alle de fine små tingene. Hvert nye ord han lærer seg. Vært blikk, hver lille kos og hvert smil. Alle de komiske tingene han driver med. Jeg er virkelig takknemmlig. Det er ikke alle som får oppleve barnet sitt vokse opp. Det er ingen selvfølge at vi har de for resten av livet. Ta vare på øyeblikket!

 Hmm, at jeg ikke har oppdaget tidligere at den leka her var så interessant! 

(den var bare spennende i noen sekunder da..)

Idag er Max 1,5 år og begynner å bli stor gutt. Jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av. Men jeg er glad for at jeg har, og forsatt skal tilbrige mye tid sammen med han. Jeg får følge utviklingen hans på nært hold, og være med han gjennom alle stadier han skal gjennom. Han har forresten begynt å telle. Da jeg telte tottene hans her om dagen hermet han etter meg og telte "tije, tije, tije... " (Det betyr tre altså og du ikke kan babyspråk ;))

Et litt mer utfyllende innlegg om utvikling og sånt vil komme snart!

-Maria