Ja, man kan jo si at hverdagen forandrer seg i takt med Max's utvikling. Helt i begynnelsen dreide det meste seg om amming, raping, byssing og bleieskift. Høres så simpelt ut, men når man har gjort det kontinuerlig i noen døgn blir man litt sliten. Og sulten. Vil gjerne spise en brødskive. Aller helt i fred og ro hvis man er vant til det. Etter hver kommer behovet for en dusj snikende. Hvordan man skal få tid til det i amme-rape-bysse-bleie-tilværelsen er ofte en gåte. Etter hvert kommer en periode hvor man prøver å få babyen til å leke under babygymen så man kan begynne å gjøre "vanlige" ting igjen. Støvsuge og sånt. Men babyer virker som utålmodige vesner. 30 sekunder med leking må vel holde?!
Men nå har jeg ikke tenkt å legge ut i det vide og brede om hver eneste dag etter at jeg ble mamma. Det er fantastisk å være mamma! Midt oppi utfordringer og slit smiler man gjerne (hvertfall når man kommer på hvor heldig man faktisk er) og koser den myke lille babykroppen flat. Gråter noen tårer når man ser hvor vakker skapning man får lov å være mamma til.
Jeg har bladd igjennom noen bilder som illustrerer hverdagsglimt, og her kommer de:
Dette er virkelig et blinkskudd. Max sitter å leker med en leke. Dette var etter han hadde tatt de 4 berømte skrittene sine, kanskje han var veldig sliten eller noe ;)
Det er ikke ofte jeg jeg legger ut slike bilder på bloggen, men jeg synes han var så herlig etter han hadde vært inne på rommet sitt og leita fram sutt og koseklut -midt på lyse dagen! Og gliste både bredt og lurt til mamma etterpå!
Dette er veldig typisk: leke litt med gitarkassa, nesten like gøy som en ordentlig gitar jo!
Nei, forresten, det er mye gøyere å rive ned bøker fra bokhylla. Må bare passe på å gjøre det fort, ellers kommer mamma og sier at jeg ikke får lov!
Æsj, mamma oppdaga at jeg rota med bøkene. Da får jeg sniiike meg bort hit da, og bare plinge pitte-litt på gitaren! Har jeg flaks oppdager ingen noe før jeg har gjort meg ferdig....
Tid for mat! Max elsker mat, men jeg sliter med å få han til å forstå at den helst burde være på bordet..
Puh, tar på å være ramp! Nei, forresten, dette er tatt idag etter babysvømminga. Det tar på det!
Men nå har jeg ikke tenkt å legge ut i det vide og brede om hver eneste dag etter at jeg ble mamma. Det er fantastisk å være mamma! Midt oppi utfordringer og slit smiler man gjerne (hvertfall når man kommer på hvor heldig man faktisk er) og koser den myke lille babykroppen flat. Gråter noen tårer når man ser hvor vakker skapning man får lov å være mamma til.
Jeg har bladd igjennom noen bilder som illustrerer hverdagsglimt, og her kommer de:
Forsøk på å avlede Max med gulrot så jeg kunne lage mat til han. Gulrota havnet i kjøkkenskuffa, kjøkkenredskapene på gulvet...
Det jeg egentlig mente med dette innlegget var å si at hver alder med baby har hver sin utfordring. Og hver sin sjarm :) Budskapet druknet litt i bilder...
-Maria
Gøy med bilder! Det er en herlig alder nå, ja!
SvarSlettMerker at Mathea skjønner mer og mer. Nå har hun blitt litt rampete. Tydelig at hun er frisk igjen, og det er jo bra. :)
Det virker som de har et stort behov for å undersøke alt de kommer over. (bortsett fra lekene, så klart) Mye som skal læres!
Ja, det er et godt tegn når de begynner å bli rampete etter sykdommen! Helt klart mye som skal læres, og siden det er for tidlig å gi de en faktabok med alt de trenger å vite, må de lære det gjennom rampestrekene sine :) Eller som du sa en gang: learned by burnt
SvarSlettJEG kunne faktisk tenke meg at du la ut i det vide og det breie om det å bli mamma;) Liker å lese det du skriver, dessuten kjenner jeg meg så godt igjen! Masse nydelige bilder av en aktiv og utrolig helskjønn unge! Max er bare nydelig! Å rote i bøker og spille på gitaren som står på stativ er slagere her hjemme også. Men Oscar får leke med bøker helt til han begynner å rive i sidene, da er det ikke like greit mer. Nå har han derimot begynt å "rydde" i skoa ute på gangen istedet. Snakk om sjarm å ha babyer i den alderen. De er litt styrete og nysgjerrige, men DU så koselig:)
SvarSlettHerlig innlegg! Og en herlig alder. Jeg gleder meg faktisk til rampestrekene jeg. Har alltid likt smågutter(og jenter)med futt i kroppen og glimt i øyet.
SvarSlettEnig med Caroline her, du skriver godt!