Ja det kan høres ut som et godt spørsmål? Hvorfor i alle dager velge hjemmeskole når barnet kan gå på vanlig offentlig eller privat skole? Vi har gode muligheter her i Norge, gratis skolegang, gratis skolemateriell. Velger man hjemmeskole må man selv ta ansvar som at barnet lærer det de skal. Vi må altså lese læreplaner, vi må (som regel) selv kjøpe skolebøker og andre ting vi trenger til undervisningen. Det tar tid mye av tiden til oss foreldre. Hverfall når man ikke har erfaring med det fra før og må sette seg inn i det meste.
Nå er det ikke veldig mye avanserte greier et barn skal lære i løpet av det første året. Alle kan jo lære et barn ABC og 123. Men mange av målene for det første året går på sosiale ferdigheter også. Man skal lære om vennskap, empati og medfølelse. De skal lære å fungere sammen mad andre mennesker. Ikke minst må de få lov å leke med andre barn?! Det er stort sett det folk funderer veldig på når vi forteller at vi skal ha hjemmeskole.
Det kan være greit å presisere at selv om man har hjemmeskole, betyr det ikke at man er hjemme, alene, innenfor husets fire vegger hver dag. Hele dagen. Vi treffer andre mennesker altså. Jeg er også opptatt av at et barn ikke trenger å være sammen med 20 andre barn på akkurat samme alder minst seks timer i løpet av dagen for å sosialisere seg. Jeg synes heller ikke at man skal undervurdere verdien av å være sammen med mennesker i ulike sosiale settinger, i ulike aldre. Tenk så mye femåringen min kan lære av den eldre garde! Og tenk så fint at han kan lære seg å ta hensyn til, leke og tøyse med en to-åring! Eller verdifull tid med andre voksne, om det er en tante eller mammas venninne. En handletur på butikken kan være en god mulighet til å lære noe om hvordan man skal oppføre seg der. De som har møtt meg med to barn på slep på rema 1000 en varm sommerdag vil kanskje si at vi enda har mye å lære enda, haha. Vi drar gjerne på lekeplasser, biblioteket, på besøk osv for å "sosialisere" barna. Alle trenger å ha venner. Såklart. Ingen har godt av å være alt for mye alene, men det er faktisk nok av de barna som gjerne skulle vært mer hjemme i roligere omgivelser også...!
Førsteklassingen vår elsker å være ute og leke med nabobarna for eksempel. Han elsker å dra på besøk til folk. Enten det er besteforeldre eller barn på samme alder. Han blir veldig fort kjent med de han måtte møte på lekeplassen, eller butikken for den saks skyld. Han elsker å snakke med folk. For ikke å snakke om at han har verdens beste lille kompis i broren sin. (de gangene de ikke er uvenner da ;)) Han funger absolutt fint sammen med andre. Det er ingenting som tilsier at han ikke er sosialisert.
Jeg synes at det viktigste er at barna sosialiseres med oss. Sine egne foreldre og søsken. At vi kan knytte gode og sterke bånd. At vi har en trygg base hjemme, der vi tør å være oss selv. Derifra kan barna utvikle seg masse i sitt eget tempo. Der har vi kanskje den viktigste grunnen for at vi har valgt hjemmekole.
Derfor bekymrer vi oss ikke over våre barns sosialisering.
Hjemmeskole har flere andre fordeler også. Det må vi ta i neste innlegg, for dette ble langt!
Hva er deres tanker om hjemmeskole og sosialisering?
- Maria
Nå er det ikke veldig mye avanserte greier et barn skal lære i løpet av det første året. Alle kan jo lære et barn ABC og 123. Men mange av målene for det første året går på sosiale ferdigheter også. Man skal lære om vennskap, empati og medfølelse. De skal lære å fungere sammen mad andre mennesker. Ikke minst må de få lov å leke med andre barn?! Det er stort sett det folk funderer veldig på når vi forteller at vi skal ha hjemmeskole.
Det kan være greit å presisere at selv om man har hjemmeskole, betyr det ikke at man er hjemme, alene, innenfor husets fire vegger hver dag. Hele dagen. Vi treffer andre mennesker altså. Jeg er også opptatt av at et barn ikke trenger å være sammen med 20 andre barn på akkurat samme alder minst seks timer i løpet av dagen for å sosialisere seg. Jeg synes heller ikke at man skal undervurdere verdien av å være sammen med mennesker i ulike sosiale settinger, i ulike aldre. Tenk så mye femåringen min kan lære av den eldre garde! Og tenk så fint at han kan lære seg å ta hensyn til, leke og tøyse med en to-åring! Eller verdifull tid med andre voksne, om det er en tante eller mammas venninne. En handletur på butikken kan være en god mulighet til å lære noe om hvordan man skal oppføre seg der. De som har møtt meg med to barn på slep på rema 1000 en varm sommerdag vil kanskje si at vi enda har mye å lære enda, haha. Vi drar gjerne på lekeplasser, biblioteket, på besøk osv for å "sosialisere" barna. Alle trenger å ha venner. Såklart. Ingen har godt av å være alt for mye alene, men det er faktisk nok av de barna som gjerne skulle vært mer hjemme i roligere omgivelser også...!
Førsteklassingen vår elsker å være ute og leke med nabobarna for eksempel. Han elsker å dra på besøk til folk. Enten det er besteforeldre eller barn på samme alder. Han blir veldig fort kjent med de han måtte møte på lekeplassen, eller butikken for den saks skyld. Han elsker å snakke med folk. For ikke å snakke om at han har verdens beste lille kompis i broren sin. (de gangene de ikke er uvenner da ;)) Han funger absolutt fint sammen med andre. Det er ingenting som tilsier at han ikke er sosialisert.
Derfor bekymrer vi oss ikke over våre barns sosialisering.
Hjemmeskole har flere andre fordeler også. Det må vi ta i neste innlegg, for dette ble langt!
Hva er deres tanker om hjemmeskole og sosialisering?
- Maria
Hei Maria!
SvarSlettSpørsmålet om sosialisering er et vanlig spørsmål og det finnes gode svar på det. Jeg er langt på vei enig i det du skriver, spesielt om at barna skal utvikle seg i eget tempo hjemme og bli trygge der.
Jeg stiller meg iblant spørsmål om vi som voksne kristne har glemt hva slags innflytelse og påvirkning barna våre får fra andre jevnaldrende, hva slags påvirkning de hadde på oss. Det er mye klokskap i å la barna være med folk som er mer modne enn dem selv. Da blir de mer lik dem istedenfor mer lik sine jevnaldrende. Da har de forbilder å strekke seg etter. Lykke til med hjemmeskole :)
Godt poeng det, som ikke kom særlig tydelig fram i innlegget over, - man blir som man omgåes, er det ikke det det heter seg? Tusen takk for lykkeønskning! :)
SlettDu skriver godt - er enig med deg i det du skriver. En annen ting er at barna får langt mer 1:1 opplæring enn i en klasse med 20 andre barn - jeg tror rett og slett at i barnas tidlige år - så er kanskje hjemmeskole det beste. Særlig i disse tider - så mange verdier er borte - for meg ser det ut til at det egentlig er full forvirring i den offentlige skole - hva er best for barnet? En del av forklaringene på hva som er best for barnet er så opplagt fargelagt av hva de enkelte mener de har tid og overskudd til selv.. Skulle det kommet frem hva som er best for barnet - så var det mange som hadde fremstått som de komplette prototyper på selviskheten selv.... Nei... Det er godt at noen gjør som dere. Kanskje er det noe annet når barna blir større - men det finner man ut da...
SvarSlettTakk for det :) Ja, det er også en av de største fordelene med å hjemmeundervise. Tett og god oppfølging, og ressurser legge opp læringen slik det passer best for barnet. Ikke sikkert dette passer for alle, men for oss, akkurat dette året passet det veldig bra å svømme litt mot strømmen :)
SlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettSå kjekt å lese! Ingen tvil om at guttene får det veldig bra med hjemmeskole hos dere :) Gleder meg til å lese hvordan det går videre! Tøft valg - og et godt valg!
SvarSlettTakk for det :)
Slett