Jørn og jeg har snakket litt om det i det siste. Hvor viktig det er å ta vare på hvert øyeblikk. Glede oss over det vi har her og nå. Det har blitt veldig aktuelt etter at vi ble foreldre og månedene løper fra oss og babyen vår begynner å bli en liten gutt. Det er så viktig å ta vare på hver en liten stund vi får med sønnen vår. Kanskje spesielt for Jørn som jobber om dagen og dermed ikke får tatt like mye del i hverdagen til Max som jeg.
Vi menneker har ofte lett for å tenke at "bare jeg får det sånn og sånn, da blir det bra, da skal jeg være fornøyd". Det gjelder mange ting, blandt annet i huset. Vi trenger ett nytt bad, pusse opp vaskerommet og male soverommet. Når det er gjort, er alt perfekt. Men det blir det ikke. Det blir aldri perfekt. Vi strekker oss alltid etter noe mer. I enkelte tilfeller kan det være bra, men ofte er det beste å bare nyte det man allerede har, være fornøyd og glad over det!
Når babyen nekter å sove og klokka nærmer seg 22 på kvelden. Jeg hadde sett fram til litt alenetid eller kjærestetid. Med det samme jeg for 100 gang legger babyen på ryggen og brer dyna over han vrir han seg rundt, reiser seg opp og setter i gang med hyl og skrik. Tolmodighet er en dyd... Jeg holder på å bli mektig irritert! Jeg skjønte fort at Max vet hva han vil, for når jeg løfter han opp, begynner han å le sin skjønneste latter. Og setter i det mest hjerteskjerende skriket når jeg legger han tilbake i seng. For å unngå å bli gal fant vi ut at da er det jo bedre bare å ta ungen opp og leke med han til han er fullstendig utmattet, eller ta han opp i senga vår, holde han inntil og kose med han enn å "sloss" med han for å få han til å sove. Så når Max har slike kvelder hvor han nekter å sove, så gjør vi det ofte til en koselig sen kveld med overtrøtt fjåsete baby istedet for gråtende baby og meget slitne foreldre.
Det var ett eksempel på å leve i nuet. Vi har nydelige minner fra sene kvelder med en baby som får viljen sin:)
Tenk om man ikke hadde hatt noen baby som rotet i kjøkkenskuffene? Det er ikke alle som er så heldig at de har et friskt barn som de får se vokse opp. Det er ikke alle som får se barnet sitt vokse opp i det hele tatt. Note to self: vær takknemmlig!
- Maria
Vi menneker har ofte lett for å tenke at "bare jeg får det sånn og sånn, da blir det bra, da skal jeg være fornøyd". Det gjelder mange ting, blandt annet i huset. Vi trenger ett nytt bad, pusse opp vaskerommet og male soverommet. Når det er gjort, er alt perfekt. Men det blir det ikke. Det blir aldri perfekt. Vi strekker oss alltid etter noe mer. I enkelte tilfeller kan det være bra, men ofte er det beste å bare nyte det man allerede har, være fornøyd og glad over det!
Når babyen nekter å sove og klokka nærmer seg 22 på kvelden. Jeg hadde sett fram til litt alenetid eller kjærestetid. Med det samme jeg for 100 gang legger babyen på ryggen og brer dyna over han vrir han seg rundt, reiser seg opp og setter i gang med hyl og skrik. Tolmodighet er en dyd... Jeg holder på å bli mektig irritert! Jeg skjønte fort at Max vet hva han vil, for når jeg løfter han opp, begynner han å le sin skjønneste latter. Og setter i det mest hjerteskjerende skriket når jeg legger han tilbake i seng. For å unngå å bli gal fant vi ut at da er det jo bedre bare å ta ungen opp og leke med han til han er fullstendig utmattet, eller ta han opp i senga vår, holde han inntil og kose med han enn å "sloss" med han for å få han til å sove. Så når Max har slike kvelder hvor han nekter å sove, så gjør vi det ofte til en koselig sen kveld med overtrøtt fjåsete baby istedet for gråtende baby og meget slitne foreldre.
Det var ett eksempel på å leve i nuet. Vi har nydelige minner fra sene kvelder med en baby som får viljen sin:)
Tenk om man ikke hadde hatt noen baby som rotet i kjøkkenskuffene? Det er ikke alle som er så heldig at de har et friskt barn som de får se vokse opp. Det er ikke alle som får se barnet sitt vokse opp i det hele tatt. Note to self: vær takknemmlig!
- Maria
Så vakkert sagt og skrevet! Jeg tenker stadig på det der selv, nå etter at vi har fått Oscar. Hvis man ikke nyter tiden akkurat NÅ forsvinner den så raskt fra deg at du ikke aner det. Liker måten dere gjør det på når Max ikke vil sove. Har faktisk gjort det flere ganger selv, men så tenker jeg på om det gjør ham veldig bortskjemt... men jeg tror faktisk ikke det skader den lille skatten vår, for det er jo ikke så ofte det skjer heller. Hadde jo vært noe annet hvis det skjedde hver kveld;)
SvarSlettJeg sitter ofte å tenker på "om vi bare hadde hatt et skikkelig hus, så hadde ting vært litt lettere" osv, men tror vi skal nyte tiden i leiligheten vår enda mer. Og når jeg tenker på alle de som ikke har en fin, nyoppusset leilighet, så blir plutselig ikke det at jeg ikke kommer meg ut så mye som jeg vil, eller må gå litt ekstra i trapper, så ille allikevel. Jeg vil være takknemlig!
Så sant, så sant. Fint blogginnlegg :)
SvarSlettCaroline: Har selv vært litt redd for at Max skulle bli bortskjemt, men tenker egentlig det samme som deg. Hadde vært annerledes om det skjedde hver kveld! Takk for fin kommentar :)
SvarSlettFint innlegg! Livet blir full av glede når vi kan være takknemlige for det vi har og for hvordan vi har det! Jeg prøver å begynne vær dag med å takke og prise Gud. Det er veldig godt!
SvarSlettVi har lenge brukt "sovepose" til Mathea om natten, siden hun vil reise seg så mye. Den siste uka har vi også brukt seler som følger med. Da roer hun seg mye bedre, og sovner av seg selv hvis hun skulle våkne om natten. Så det anbefales til de babyene som bare vil reise seg selv om de er stuptrøtte.
Sabine: Det hørtes ut som en flott måte å starte dagen på! Jeg må sjekke ut dette med sovepose litt nærmere, takk for tips :)
SvarSlett