onsdag 20. april 2011

Min beste venn.

Da jeg skulle bli far, tenkte jeg at; "det er sider ved dette som jeg ikke kan forstå fullt ut nå". Jeg hadde rett. Den største delen ved det å bli far er for meg å få åbenbart Guds kjærlighet til sine barn. Når et menneske blir født på ny til å bli et Guds barn, kan dette bare skje ved omvendelse og tro på Bibelens gode budskap. Dette skjer kun ved Guds nåde og ikke av noen som helst gode eller dårlige gjerninger mennesket har gjort.

Mange mennesker går rundt med et dårlig bilde av Gud som far. Enten en streng type som ser ned på menneskene og elsker å dømme for å vise sin makt. Eller en god Gud som elsker alt en gjør og ikke gjør. En som ikke bryr seg med å hjelpe til et bedre liv, men som velsigner uannsett hvilken ondskap mennesket er innblandet i.

For meg som far, er det helt naturlig å være sammen med sønnen min. I alle slags situasjoner. Selv om jeg får noen gode blikk når jeg er ute med vogna. Jeg er naturlig nok veldig glad i gutten min.

Han har vunnet mitt hjerte totalt. Når han ler, smiler, skriker eller bare sover får han min fulle oppmerksomhet og beundring. Jeg elsker alt han er. Samtidig er det så godt å se at han utvikler seg normalt og vokser. Sånn som her om dagen klarte han plutselig å holde tåteflaska selv.




 Min oppgave som far er å gjøre nettopp det, elske ham. Samtidig som jeg skal oppmuntre og legge til rette for utvikling i livet hans.
Forhåpentligvis vil jeg vinne hans hjerte, slik han har vunnet mitt.

Gud vant alle menneske hjertene da Han seiret i sin sønn Jesus Kristus, på korset. Spørsmålet er; "vinner vi Hans hjerte under vår vandring gjennom livet?"




Gud vil åpenbare seg som den Han er, igjennom nådens evangelium. 
Han er alle menneskebarns beste venn.

Love, Jørn.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar